En oppdragsbasert fremtid – også for gårdeier?

«The gig economy» eller oppdragsøkonomi, er et begrep som søker å definere en arbeidshverdag der arbeidstakerne er løsere knyttet til sine arbeidsgivere, og i større grad enn før jobber som «frie agenter», primært rekruttert for tidsbegrensede prosjekter.

I USA påstås dette å omfatte 34% av arbeidsstyrken, og selv om hoveddelen er innen bygg, transport og andre operative jobber, er det også et raskt voksende fenomen i kontor-bransjer. Kreative yrker, men også programmerere og andre i IT-bransjen, dominerer denne typen arbeidsforhold.

I Storbritannia er dette også nå et etablert begrep, så vanlig at avisen The Guardian har en egen kategori på sine nettsider. Fokus for mange er usikkerheten dette skaper for arbeidstakere.

Flere forsker på dette, blant andre McKinsey som konkluderer med at det både er en villet og en ufrivillig utvikling, sett fra arbeidstakers ståsted. Dette er egentlig en variant av delingsøkonomi, bortsett fra at det går på arbeidstakernes hovedgesjeft og gjør de ansatte til en Uber-bil eller et Airbnb-lokale. Fagbevegelsen også i Norge er på ballen for å motvirke en del av de negative effektene av dette.

Uten å ta stilling til hvilken nettoeffekt det har for arbeidstakere, kan vi spørre: Hva er konsekvensene for kontorleiemarkedet? Åpenbart gir det mange flere små uavhengige bedrifter, noe som er med på å forklare den raskt stigende markedsandelen til forskjellige varianter av kontorhotell- eller coworking-løsninger.

Wework er den største coworking-aktøren i London, og er selvsagt begeistret for denne utviklingen. De sier blant annet: “In the wake of the Great Recession, consulting or freelancing for five businesses at the same time is a badge of honor.» I Oslo har flere aktører ekspandert kraftig i det siste, blant andre Regus, som har raskt voksende inntjening. Ikke bare egne større sentre, men også mindre enheter som deler av større kontorbygg, er interessant å etablere for disse aktørene.

Gårdeierne kan ut fra dette forvente sterkere konkurranse om de «tradisjonelle» 5- og 10-års-kontrakter på et fastsatt areal. Forventer man at leietakerne skal ha en stor andel innleide prosjekt-baserte ansatte, vil en fremoverlent gårdeier tilby utvidelses- eller reduksjonsmuligheter, kort sagt fleksibelt areal. En ny trend vi har sett vokse frem i sterkere grad de siste par årene illustrerer dette bra: vi opplever at de fleste som oppfører nybygg med flere leietakere, undersøker mulighetene for at en coworking- /kontorhotell-aktør tar en viss andel av arealene, delvis for å kunne tilby øvrige leietakere muligheten til å ekspandere i en kortere eller lengre periode. Man ser også en ny type integrasjon av kantine-/møterom- og restaurantarealer som gir bedre utnyttelse av arealene.

Dette kan ha mange effekter for gårdeierne, blant annet tror vi det kan drive en noe sterkere prisdifferensiering, der enkelte beliggenheter og lokaler vil kunne ta en overraskende bedre pris enn andre, om leietakerne – på individnivå – verdsetter lokalet høyt. Kontorbygget kan dessuten i større grad kunne gi kontantstrøm som et kjøpesenter eller et hotell, der leieinntekt vil variere mer med den generelle økonomien, gjennom året eller gjennom konjunkturbølger.

Med andre ord gir det mindre stabilitet, flere muligheter, og større spenn i utfall for den enkelte gårdeier – en mildere variant enn arbeidstakerne møter, men ingen grunn til ikke å ha et forhold til dette.

Skrevet av analysesjef Ragnar Eggen

 

 

 

, , , ,

One Response to "En oppdragsbasert fremtid – også for gårdeier?"

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *