Spår leierekord på 6000 kroner

Illustrasjon: Prosjektet Urban Escape i Stockholm

Akershus Eiendom spår svenske tilstander med ny prisrekord for prestisjelokaler i Oslo på 6000 kroner. Stockholms prestisjelokaler har hatt en prisvekst på over 50 prosent siste to år, med høyeste registrerte prisdifferanse til Oslo siden 2002.

De årlige leieprisene for Oslos prestisjelokaler har  ligget omtrent på stedet hvil de siste fem årene. Leieprisen var 4000 kroner kvadratmeteren i 2012, og er kun litt høyere i dag. Det er det snart slutt på, i følge utleiesjef Ole Christian Iversen i Akershus Eiendom.

– Jeg tror at vi de neste årene vil se en kraftig vekst i leieprisene for prestisjelokaler, og jeg tror vi vil se en  ny leierekord på 6000 kroner kvadratmeteren innen et par år. Et fåtall mindre lokaler med sjøutsikt og topp standard i Vika har hittil oppnådd leiepriser rundt 5000 kroner. Jeg mener det pågår et strukturelt skifte i markedet, som allerede har løftet Stockholm, men som i liten grad har nådd Oslo, sier Iversen.

Utleiesjefen bruker prosjektet Urban Escape i Stockholm som sitt kroneksempel på et skifte i markedet.

– Leieprisene for prestisjelokaler i Stockholm ligger på 6800 svenske kroner. Utviklingsprosjektet Urban Escape er et av eksemplene på skyhøye leiepriser sett med norske øyne. Mitt hovedpoeng er at nye arbeidsformer og utleiemodeller gjør at prisene per kvadratmeter vil stige, mens den samlede kontorkostnaden for leietaker vil forbli omtrent den samme eller lavere.

Dette gir økt betalingsevne per kvadratmeter som vil gi størst utslag i segmenter med knapphet, og i første rekke prestisjelokaler, sier Iversen.

Her er endringene Iversen mener vil gi høyere leiepriser for prestisjelokaler:

  • Arealeffektiviteten har allerede økt gjennom mangeårig bruk av åpent landskap fremfor cellekontorer. Dette er siden tatt til et nytt nivå gjennom aktivitetsbaserte kontorer uten faste kontorplasser. De ansatte flytter rundt etter hvilke behov som ønskes dekket enten det er innledende prosjektarbeid for flere personer, implementering av prosjektet for to personer, stillerom eller en vanlig arbeidsstasjon. Resultatet er at leietaker får dekket sitt behov med færre kvadratmeter.
  • Tidligere var det en selvfølge at en leietaker skulle ha tilgang til et større antall parkeringsplasser for sine ansatte. Leietakere søker seg nå alltid til kollektivknutepunkter, og det er tilnærmet ikke etterspørsel etter parkeringsplasser for de ansatte. Dette har gitt en innsparing for leietaker.
  • Det er nokså nytt at også fellesarealene er i ferd med å bli mindre. Møterom, auditorier og kantiner inngår ikke i de faste leiearealene, men åpnes for publikum og deles også med andre leietakere. Den mer spontane og løpende interaksjonen med verden utenfor egne kontorer er blitt viktigere. Ved å betale kun for bruk synker de faste kostnadene i leieavtalen.
  • Tidligere var det vanlig å leie større arealer enn man trengte med tanke på planlagt ekspansjon. Nå er det blitt vanligere for gårdeier å integrere et konsept for co-working i kontorbygget. Slik løses leietakernes behov for ekspansjon uten unødvendig høy arealbruk før behovet oppstår.
  • Vi ser allerede at noen av de ovennevnte utviklingstrekkene har bidratt til at flere innovative vekstselskaper prioriterer en sentral beliggenhet midt i byen, mens flere offentlige leietakere søker seg til kollektivknutepunkter i randsonen. Et eksempel her er IBMs flytting fra Mastemyr i Oppegård til Tøyen  i Oslo.

 

Skrevet av: Øystein Krogsrud

 

, , , ,

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *